Parapsykologi som vitenskapsfag
Hva er parapsykologi? - og psi?
Selve
ordet parapsykologi sier egentlig bare at dette fagområdet ligger ved
siden av psykologiens tradisjonelle fagområde (para = ved siden av).
Mange fenomener er blitt tolket inn i dette begrepet, ikke uten
protester og diskusjoner. Psi (gresk bokstav) er i senere tid lansert
som nøytralt, overordnet samlebegrep for paranormale fenomener, i
første rekke ESP (Extra Sensory Perception - utenomsanselig persepsjon)
og psykokinese.
Sentrale, paranormale fenomener som for tiden inngår i
parapsykologiens forskning er generelt beskrevet i de lenkede sidene
nedenfor. For beste forskning, se her.
UTENOMSANSELIG PERSEPSJON - ESP, psi:
Telepati, klarsyn (clairvoyance, remote viewing), klarhørsel
(clairaudience), vardøger, apparisjoner av levende (bilokasjon),
ønskekvist, framsyn (prekognisjon), fornsyn(retrokognisjon),
psykometri, ut-av-kroppen-opplevelse.
PSYKOKINESE - PK (psykofysiske fenomener):
Poltergeist, metallbøying, klokkestans o.l., PK av mikrofysiske
prosesser, PK av levende organismer, healing, psykisk fotografering.
OVERLEVELSE:
Nær-døden-opplevelse, dødsleievisjoner, reinkarnasjonsopplevelser,
besettelser, gjenferd, hjemsøkte hus, spiritistiske seanser,
kommunikasjon fra/med avdøde (apparisjoner, stemmer, ikke-verbale
beskjeder, lukter o.l.)
ANDRE OPPLEVELSER
Synkronisitet,levitasjon, apporter (gjenstander som forflyttes
paranormalt, eventuelt forbi fysiske hindringer), teleportasjon
(gjenstander som forflyttes over lengre avstand).
Parapsykologi - en vanlig definisjon:
Parapsykologi
er et fag- og forskningsområde som omfatter opplevelsestyper hvor
bevisstheten får informasjon om eller påvirker omgivelsene (andre
bevisstheter, organismer eller annen materie) uten at noen kjent
overføringsmekanisme av informasjon eller energi ser ut til å være
involvert.
Parapsykologi og andre kunnskaps- og forskningsområder
I
årenes løp har parapsykologi også blitt tverrfaglig, og omfatter
grenseområder for flere vitenskapsfag enn psykologien: Fysikk, biologi,
medisin, arkeologi, religion, filosofi, folkloristikk, antropologi, for
å nevne noen.
Forskningsevolusjon innen parapsykologien
Innen
vitenskapelig psi-forskning har man små ressurser, men likevel har man
etter hvert fått en økende mengde forsøk og studier av høy kvalitet.
Kritisk tenkning i dialog med åpne skeptikere har bidratt til øket
kvalitet på forskningen. I dag er den fullt på høyde med annen
psykologisk forskning. Metodikken er gjennomtenkt, bl.a. i samarbeid
med tryllekunstnere for å forhindre fusk. Dobbeltblinde forsøk er det
vanlige, og statistikkbruken er god. Gjentak av forsøk i flere
laboratorier skjer i mye større grad enn i vanlig psykologi. Resultatet
er at en rekke eksperimenter verden over ser ut til å bekrefte flere
psi-fenomeners eksistens. Riktignok er det uenighet blant forskere om
hvor sterke konklusjoner man kan trekke.Det er interessant å merke seg
at dagens forskning i økende grad dreies vekk fra ren bevisorientering,
blir mer prosessorientert, så man samtidig får med seg hvordan
psi-fenomener kanskje fungerer og hva de påvirkes av.
Informerte skeptikere går med på at resultatene ville blitt
akseptert i en hvilken som helst annen vitenskap. Diskusjonen går ikke
på resultatene, men på hvordan man skal forstå dem og hvorvidt
eksepsjonelt sterke bevis kreves.
Parapsykologi som fag- og forskningsområde ved høyere
læresteder
I
flere land (USA, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Sverige o.a.) har
parapsykologi fått innpass som fag- og forskningsområde ved høyere
læresteder, enten via etablering av eget professorat eller på annen
måte. Dette har gitt muligheter for psykologistudier som inkluderer
parapsykologiske emner, særlig i Storbritannia.
Her i Norden er Sverige blitt foregangslandet. I løpet av de
siste årene er parapsykologi som fagområde kommet inn ved to svenske
universiteter; i Lund og Gøteborg. Begge steder finnes professorat som
inkluderer parapsykologi, og hvor dette blir en del av undervisningen.
Parapsykologi i Norge
Harald
Schjelderups var Norges første professor i psykologi (fra 1924), og
gjorde fra første stund også parapsykologiske fenomener til gjenstand
for psykoanalytiske og psykologiske betraktninger. Han er mest kjent
for boka "Det skjulte menneske" (1961), som i det vesentlige var viet
parapsykologiske opplevelser. Denne boka ble seinere (1984) oppdatert
og utvidet av professor Georg Hygen. Sistnevnte gjorde en formidabel
innsats i formidling av parapsykologi, både laboratorieforskning og
feltundersøkelser avfolks opplevelser.
Nylig har professor emeritus Kjell Flekkøy på oppdrag fra
Vågå kommune skrevet en grundig vitenskapelig rapport om de sterke
poltergeisthendelsene ved barnehagen i Lalm i Vågå i 2010, den første
rapporten i sitt slag i Norge.
Det har ikke vært gjort nevneverdige eksperimentelle studier
i parapsykologi i Norge, ettersom det med få unntak har vært massiv
negativ holdning til feltet på de psykologiske instituttene ved
universitetene. Parapsykologi har etter Schjelderups tid heller ikke
vært med i pensum annet enn som nevnt i forbifarten. Imidlertid har
enkelte studenter gjort hovedfags- eller mastergradsoppgaver med
parapsykologiske emner, til sammen anslagsvis 5-10 stykker. Blant dem
Tonje Maria Mehrens idéhistoriske oppgave (1999) om vårt selskaps
tidlige historie (den gang Norsk Selskap for Psykisk Forskning).
|
|
