Beste forskning

Drømmetelepati

Gjennom alle tider har det vært rapportert om profetiske drømmer. Parapsykologer har undersøkt dette fenomenet grundig, og kommet til at drømmer i noen tilfeller kan vise seg å inneholde informasjon som drømmeren ikke kunne ha fått på ordinært vis. Spørsmålet er hvordan man kan være sikker på at drømmen inneholder «paranormal» informasjon, og at det ikke bare er et sammentreff. Den romerske taleren Cicero var en av de tidligste til å kritisere profetiske drømmer ved å peke på at når mange personer har flere drømmer hver eneste natt, blir enkelte av drømmene nødt til å stemme overens med en eller annen virkelig hendelse. For å finne ut av dette har parapsykologer både dokumentert spontane hendelser og gjennomført eksperimentelle studier.

Beste forskning:

1973: Drømmestudiene ved Maimonides Medical Center, Brooklyn
De tre parapsykologene Montague Ullman, Stanley Krippner og Alan Vaughan gjennomførte på 60-tallet en serie eksperimenter i drømmetelepati. Eksperimentene ga en relativt sterk demonstrasjon av hvordan man kan skape gode forhold for drømmetelepati. Resultatene ble kvantifisert og målt statistisk, og enkelte av transkripsjonene viser en god likhet med målene1.

Eksperimentene gikk ut på at en våken «sender» skulle sende inntrykk basert på et tilfeldig utvalgt maleri til en sovende «mottaker». Mottakeren ble vekket i REM-faser og intervjuet om drømmene sine. Påfølgende morgen ble mottakeren grundig intervjuet og kunne komme med assosiasjoner til drømmene sine. Datamaterialet fra mottakeren ble så sendt til et uavhengig dommerpanel som vurderte hvor godt drømmene passet til alle de ulike mulige mål-maleriene. Eksperimentet var dobbel-blindet, det vil si at hverken mottakeren, de som intervjuet vedkommende eller det endelige dommerpanelet visste hvilket maleri som var målet.

2003: Oppdatert status på drømmestudiene
Maimonides-studiene vakte oppsikt og flere har forsøkt å replikere funnene. En artikkel av Sherwooed og Roe fra 2003 oppsummerer funnene, og går gjennom en rekke ulike studier som har sett på drømmetelepati.1 Både de originale studiene og senere studier har demonstrert at deltakeren i studiene gjetter hva som «sendes» oftere enn tilfeldighetene skulle tilsi. Maimonides-studiene fikk til sammen bedre resultater enn senere studier, noe som kanskje kan forklares blant annet ved at de brukte mer sofistikert utstyr og både «sendte» når mottakeren var i REM-søvn og ikke minst vekket mottakeren under REM-faser for at drømmene skulle huskes med størst mulig klarhet. Kombinert effektstørrelse ligger med 95 % konfidens i et intervall mellom 0,24 og 0,43 for Maimonides-studiene, mens kombinert effektstørrelse for de senere studiene ligger mellom 0,06 og 0,22. De senere studiene varierer også veldig i hvor godt de klarer å demonstrere en effekt – fra studier med meget gode resultater til studier hvor man får langt færre «treff» enn tilfeldighetene skulle tilsi.