Beste forskning

«Sheep-goat»-effekten

Uttrykket kommer fra den amerikanske psykologen Gertrude Schmeidler, som først skrev om det i 1958. Hun gjennomførte en test som viste at de forsøksdeltakerne som trodde ESP var mulig skåret bedre enn tilfeldig, mens de som trodde ESP ikke var mulig faktisk skåret dårligere enn tilfeldig. Dette funnet har blitt gjentatt flere ganger, blant annet i en serie forsøk med over tusen forsøksdeltakere. (Edge, Morris, Palmer & Rush, 1986)

Effekten er beslektet med to andre effekter, forventningseffekten («experimenter expectancy effect») og Rosenthal-effekten. Forventningseffekten vil si at forventningene til forskerne som gjør vitenskapelige eksperimenter påvirker eksperimentene i forventet retning. Dette skjer selv i eksperimenter hvor det ikke er noen opplagte måter eksperimentatorene kan påvirker resultatene på. Rosenthal-effekten vil si at personer presterer slik andre forventer at de skal prestere. Det klassiske eksempelet er at lærere som fortelles at skoleklassen deres er veldig skoleflinke får bedre resultater enn lærere som fortelles at klassen ikke er særlig flink. Sheep-goat-effekten skiller seg imidlertid fra de to andre effektene ved at det er forsøksdeltakernes prestasjoner som påvirkes av hvilket syn de har på paranormale fenomener. Særlig er det merkelig at de som har et skeptisk syn gjør det dårligere enn forventet. Det kan tolkes som at også skeptikere kan ha paranormale evner, som de bruker for å unngå et positivt resultat av forsøket. Derved blir «sheep-goat»-effekten av mange sett som en støtte for realiteten av utenomsanselig persepsjon – ESP.