Beste forskning
Forutanelser
Nå og da hører man om personer som sier de har hatt forutanelser – at de har sterke følelser av at noe skal til å skje og så har det etterpå hendt noe dramatisk, fra noen sekunder/minutter til noen dager/uker seinere. I parapsykologien har dette blitt eksperimentelt testet på flere måter. De første klassiske forsøkene gjaldt å gjette neste terningkast eller hvilket kort som man ville trekke neste gang fra en kortstokk. En sammenfattende analyse (meta-analyse) av alle «klassiske» prekognisjonsforsøk fra 1935 til 1987 (309 forsøk av 62 forskere, med til sammen 2 millioner gjetninger fra mer enn 50.000 deltakere) viste at det var overveldende usannsynlig at det kunne være slump1. Man har i senere tid testet om det finnes målbare fysiologiske reaksjoner hos mennesker tiden rett før en stimulus blir presentert. Dette kan være svake elektrosjokk, lydsjokk eller fotografier som inngyter sterke følelser. Man har også testet for klarsynte inntrykk av bilder som er blitt valgt ut av en datamaskin etter at inntrykkene er nedtegnet, f.eks. i forbindelse med remote viewing-forsøkene. Dessuten har Daryl Bem gjennomført velkjente psykologiske eksperimenter som er modifisert til å bli test av forutanelser.
Beste forskning:
Forutanelses-eksperimentene til Bem
I 2011 ble det publisert en artikkel i Journal of Personality and Social Psychology med tittelen «Feeling the Future».1 Her presenteres ni eksperimenter gjort av parapsykologen Daryl Bem over flere år. Totalt sett har Bem testet over 1000 forsøkspersoner for å se om det var mulig å se målbare forutanelser. Bem brukte flere ulike metoder for å teste dette, og alle eksperimentene var reverseringer av tidligere psykologiske eksperimenter. Det vil si at Bem snudde på rekkefølgen i tradisjonelle eksperimenter – for eksempel skulle forsøkspersonene i ett av eksperimentene først forsøke å huske ord, og så øve på utvalgte ord etterpå. Hypotesen var at forsøkspersonene skulle komme til å huske ord de senere øvde på bedre enn ord de ikke senere øvde på. I andre eksperimenter målte man fysiologiske tegn på stress for å se om disse økte før et stressende eller erotisk bilde ble vist.
Totalt sett ga åtte av ni eksperimenter statistisk signifikante resultater, med en liten men stabil effektstørrelse. Det vil si at statistisk sett er det svært lite sannsynlig at resultatene skyldes tilfeldigheter, men det var ikke alle forsøkspersonene som viste tegn til forutanelser, og tegnene var svake. Gitt at resultatene ikke skyldes systematiske feil i eksperimentene er dette likevel kraftige resultater.
Eksperimentene til Bem bygget på tidligere forskning om forutanelser, og mange har studert fenomenet tidligere. De har vært gjenstand for omfattende kontrovers, og startet en debatt om bruken av statistikk i psykologi. Enkelte har gått så langt som å hevde at når Bem kan få slike resultater, må man sjekke all psykologisk forskning.1