Parapsykologi som vitenskapsfag

Hva er parapsykologi? - og psi?

Selve ordet parapsykologi sier egentlig bare at dette fagområdet ligger ved siden av psykologiens tradisjonelle fagområde (para = ved siden av). Mange fenomener er blitt tolket inn i dette begrepet, ikke uten protester og diskusjoner. Psi (gresk bokstav) er i senere tid lansert som nøytralt, overordnet samlebegrep for paranormale fenomener, i første rekke ESP (Extra Sensory Perception - utenomsanselig persepsjon) og psykokinese.

Sentrale, paranormale fenomener som for tiden inngår i parapsykologiens forskning er generelt beskrevet i de lenkede sidene nedenfor. For beste forskning, se her.

UTENOMSANSELIG PERSEPSJON - ESP, psi:
Telepati, klarsyn (clairvoyance, remote viewing), klarhørsel (clairaudience), vardøger, apparisjoner av levende (bilokasjon), ønskekvist, framsyn (prekognisjon), fornsyn(retrokognisjon), psykometri, ut-av-kroppen-opplevelse.

PSYKOKINESE - PK (psykofysiske fenomener):
Poltergeist, metallbøying, klokkestans o.l., PK av mikrofysiske prosesser, PK av levende organismer, healing, psykisk fotografering.

OVERLEVELSE:
Nær-døden-opplevelse, dødsleievisjoner, reinkarnasjonsopplevelser, besettelser, gjenferd, hjemsøkte hus, spiritistiske seanser, kommunikasjon fra/med avdøde (apparisjoner, stemmer, ikke-verbale beskjeder, lukter o.l.)

ANDRE OPPLEVELSER
Synkronisitet,levitasjon, apporter (gjenstander som forflyttes paranormalt, eventuelt forbi fysiske hindringer), teleportasjon (gjenstander som forflyttes over lengre avstand).

Parapsykologi - en vanlig definisjon:

Parapsykologi er et fag- og forskningsområde som omfatter opplevelsestyper hvor bevisstheten får informasjon om eller påvirker omgivelsene (andre bevisstheter, organismer eller annen materie) uten at noen kjent overføringsmekanisme av informasjon eller energi ser ut til å våre involvert.

Parapsykologi og andre kunnskaps- og forskningsområder

I årenes løp har parapsykologi ogsåblitt tverrfaglig, og omfatter grenseområder for flere vitenskapsfag enn psykologien: Fysikk, biologi, medisin, arkeologi, religion, filosofi, folkloristikk, antropologi, for å nevne noen.

Forskningsevolusjon innen parapsykologien

Innen vitenskapelig psi-forskning har man små ressurser, men likevel har man etter hvert fått en økende mengde forsøk og studier av høy kvalitet. Kritisk tenkning i dialog med åpne skeptikere har bidratt til øket kvalitet på forskningen. I dag er den fullt på høyde med annen psykologisk forskning. Metodikken er gjennomtenkt, bl.a. i samarbeid med tryllekunstnere for å forhindre fusk. Dobbeltblinde forsøk er det vanlige, og statistikkbruken er god. Gjentak av forsøk i flere laboratorier skjer i mye større grad enn i vanlig psykologi. Resultatet er at en rekke eksperimenter verden over ser ut til å bekrefte flere psi-fenomeners eksistens. Riktignok er det uenighet blant forskere om hvor sterke konklusjoner man kan trekke.Det er interessant å merke seg at dagens forskning i økende grad dreies vekk fra ren bevisorientering, blir mer prosessorientert, så man samtidig får med seg hvordan psi-fenomener kanskje fungerer og hva de påvirkes av.

Informerte skeptikere går med på at resultatene ville blitt akseptert i en hvilken som helst annen vitenskap. Diskusjonen går ikke på resultatene, men på hvordan man skal forstå dem og hvorvidt eksepsjonelt sterke bevis kreves.

Parapsykologi som fag- og forskningsområde ved høyere læresteder

I flere land (USA, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Sverige o.a.) har parapsykologi fått innpass som fag- og forskningsområde ved høyere læresteder, enten via etablering av eget professorat eller på annen måte. Dette har gitt muligheter for psykologistudier som inkluderer parapsykologiske emner, særlig i Storbritannia.

Her i Norden er Sverige blitt foregangslandet. I løpet av de siste årene er parapsykologi som fagområde kommet inn ved to svenske universiteter; i Lund og Gøteborg. Begge steder finnes professorat som inkluderer parapsykologi, og hvor dette blir en del av undervisningen.

Parapsykologi i Norge

Harald Schjelderups var Norges første professor i psykologi (fra 1924), og gjorde fra første stund også parapsykologiske fenomener til gjenstand for psykoanalytiske og psykologiske betraktninger. Han er mest kjent for boka "Det skjulte menneske" (1961), som i det vesentlige var viet parapsykologiske opplevelser. Denne boka ble seinere (1984) oppdatert og utvidet av professor Georg Hygen. Sistnevnte gjorde en formidabel innsats i formidling av parapsykologi, både laboratorieforskning og feltundersøkelser avfolks opplevelser.

Nylig har professor emeritus Kjell Flekkøy på oppdrag fra Vågå kommune skrevet en grundig vitenskapelig rapport om de sterke poltergeisthendelsene ved barnehagen i Lalm i Vågå i 2010, den første rapporten i sitt slag i Norge.

Det har ikke vært gjort nevneverdige eksperimentelle studier i parapsykologi i Norge, ettersom det med få unntak har vært massiv negativ holdning til feltet på de psykologiske instituttene ved universitetene. Parapsykologi har etter Schjelderups tid heller ikke vært med i pensum annet enn som nevnt i forbifarten. Imidlertid har enkelte studenter gjort hovedfags- eller mastergradsoppgaver med parapsykologiske emner, til sammen anslagsvis 5-10 stykker. Blant dem Tonje Maria Mehrens idehistoriske oppgave (1999) om vært selskaps tidlige historie (den gang Norsk Selskap for Psykisk Forskning).