Beste forskning
Klarsyn ved «Remote viewing»
Såkalt «Remote viewing» (RV) er en teknikk for å fremme klarsynte inntrykk av et mål. Det vil si at en person «ser» noe – et sted, et bilde eller en person – uten å bruke noen av de kjente sansene. Den ble utviklet ved Stanford Research Institute (SRI) i California i 1970-årene, da amerikanske etterretningsorganisasjoner betalte et vel 20 år langt forskningsprogram ved SRI og SAIC, begrunnet med rapporter om mulig sovjetisk bruk av klarsynt spionasje. I tillegg var det operasjonelle tester og etterretningsoppdrag, men de fleste av disse er fortsatt hemmelighetsstemplet. Enkelte få av disse er frigitt, og bl.a. har president Jimmy Carter offentlig sagt at remote viewing-informasjon gjorde at amerikanske styrker fant et styrtet sovjetisk fly i jungelen i Afrika før russerne. I 1974 fikk en av de beste klarsynte (Pat Price) utrolig korrekt informasjon om en våpenfabrikk i Semipalatinsk, med konstruksjon av kjempestore kuleformede tanker, informasjon som ingen i Vesten hadde, og som først ble bekreftet tre år seinere. Slike enkelthendelser overbeviste flere i amerikansk etterretning om at RV hadde noe for seg, og var antakelig mye av årsaken til at programmene ble drevet såpass lenge.
Både SRI og PEAR-laboratoriet ved universitetet i Princeton har fått klare positive resultater i godt kontrollerte laboratorieforsøk på remote viewing, og disse gir den kanskje sterkeste støtte til at klarsyn er et reelt fenomen.
Beste forskning:
1972-1994 «Remote viewing» ved SRI og SAIC
Fra 1972 til 1995 drev amerikanske myndigheter en serie programmer hvor de forsøkte å bruke paranormale metoder, særlig remote viewing til etterretningsformål.
Programmene ble samlet i prosjekt «Star Gate» tidlig på nittitallet, og i 1995 kom en omfattende evaluering av prosjektet fra de uavhengige American Institutes for Research (AIR).1 AIR så både på bruken av RV til å hente inn etterretning og på den forskningen som ble gjort på RV ved Stanford Research Institute (SRI) og Science Applications International Corporation (SAIC). AIR anbefalte å legge ned prosjektet ettersom det ikke hadde gitt «actionable intelligence», det vil si at metoden var for upresis til å brukes til noe konkret. Prosjektleder for disse eksperimentene, Edwin May, kommenterte rapporten og kritiserte den sterkt for metoder og konklusjoner. Blant annet ble mange positive datasett utelukket, de unnlot bevisst å intervjue flere nøkkelpersoner, og de nektet å inkludere tidligere positive gjennomganger av aktivitetene. Opplegget virker konstruert for å gi grunnlag for de negative hovedkonklusjonene 2.
Evalueringsrapporten går imidlertid grundig inn på noe av forskningen som ble gjort med de «synske spionene» som jobbet med RV. Forskningen de ser på besto av en serie på ti godt kontrollerte eksperimenter, uten påvisbare svakheter, hvor man utforsket ulike teoretiske modeller for hvordan RV kan være mulig. Eksperimentene viste generelt positive resultater, og samlet sett tyder de på at eksperimentdeltakerne faktisk har demonstrert «synskhet» under strengt kontrollerte omstendigheter. Rapporten er skrevet blant annet av statistiker Jessica Utts og psykolog Raymond Hyman, som befinner seg på hver sin side av debatten om parapsykologi. I rapporten debatterer de hvor god forskningen er og hvilke konklusjoner man kan trekke ut av den. Noe av kjernen i debatten er at selv om de ti eksperimentene tyder på at RV i teorien er mulig, så har forskningen funnet sted i hemmelighet og isolert fra diskusjon med og fortløpende granskning fra forskere ved andre laboratorier. De to evaluatorene Hyman og Utts var på tross av forskjellig utgangspunkt enige i det meste av vurderingen av eksperimentene. De var enige i at forskningen hadde demonstrert en «statistisk anomali» - et fenomen som ikke hadde noen umiddelbar forklaring. Hva denne anomalien skyldtes og hvordan RV eventuelt kan tenkes å fungere, var derimot Utts og Hyman ikke enige om. Likevel er dette et av de få forskningsprosjektene hvor eksterne eksperter fra begge sider av debatten om parapsykologi har blitt enige om at forskningen i det store og hele utelukker konvensjonelle forklaringer.
